Det kommer frem i statsråd torsdag 10. april. I dag åpner loven bare for å kreve godkjenning av virksomheter som tilbyr spesialisthelsetjenester hvis det er nødvendig av hensyn til blant annet kvalitet og pasientsikkerhet. I lovforslaget utvides dette til også å kunne gjelde private tilbydere av andre helse- og omsorgstjenester, som for eksempel allmennlegetjenester. Regjeringen mener at en betydelig vekst i helprivate tilbud kan føre til en enda sterkere konkurranse om fagfolk.
- Det er ingen holdepunkter for å hevde at helsebedrifter utgjør noen trussel mot bemanningssituasjonen i helsetjenesten. Andelen som jobber i privat sektor har ligget stabilt på rundt 13 prosent de siste 15 årene. Helsetjenester helsepersonell utfører hos helsebedrifter er i all hovedsak rettighetsbaserte, og er en dela v vår felles helsetjeneste, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- Regjeringen vil med dette grepet innskrenke befolkningens rettigheter og mulighet til å ta ansvar for egen helse. Når det offentlige ikke evner å levere tjenester i tråd med venteitdsgarantier og pasientreggiheter, må vi kunne bruke helsebedrifter, sier Bekkemellem.
- I realiteten et yrkesforbud
Bekkemellem påpeker at dette er en direkte oppfølging av avkommersialiseringsutvalget.
- NHO Geneo er helt enige med Legeforeningen i at dette ikke er løsningen på bemanningsutfordringene i helsetjenesten. De offentlige sykehusene burde heller se på hvorfor helsepersonell velger å slutte der, fremfor å innføre det som i realiteten er et yrkesforbud for helsepersonell som ønsker å jobbe hos gode og profesjonelle private aktører, sier Bekkemellem.
Frykter at helsepersonell forlater sektoren
- Regjeringen kan ikke på den ene siden invitere private aktører til å løse de enorme utfordringene vi har med brutte ventetider og manglende tilgang til helt nødvendig behandling, for så i neste omgang innføre det som i realiteten er et forbud mot private helsetjenester, sier hun.